Schengen Information System (SIS) og forholdet til reglene om fri bevegelighet for personer

Når en tredjelandsborger (borger av et land utenfor EØS), blir utvist fra et land som er med Schengen-samarbeidet, blir som regel utvisningen registrert i SIS.

Når en person er innmeldt i SIS betyr det at de andre Schengen-landene  har plikt til å nekte innreise og opphold på sitt territorium. Dermed er en person som er utvist fra f.eks. Norge, nektet innreise i store deler av Europa.

Schengenområdet omfatter nå Norge, Island, Sveits og alle EUs medlemsland med unntak av Storbritannia, Irland, Kypros, Bulgaria og Romania. De tre siste skal imidlertid bli en del av Schengensamarbeidet når blant annet tiltak for databeskyttelse, ekstern grensekontroll og politisamarbeid er på plass, (2011). Liechtenstein har signert en avtale om deltakelse i Schengensamarbeidet, og skal etter hvert også bli en del av Schengenområdet, (2011).

Forholdet til EØS-reglene

MEN, Schengen-reglene gjelder kun dersom de er forenlige med EØS-retten. Det fremgår av Schengen-protokollens art. 1.

Det bekreftes videre i CISA Article 96;

”If it emerges that Community law covers a person included on the joint list of persons to be refused entry, that person may only remain on the list if it is compatible with Community law. If this is not the case, the Member State which placed the person on the list shall take the necessary steps to delete his or her name from the list”.

Statene har altså en plikt til å slette innmeldingen i SIS der det fremkommer at personen er omfattet av EØS-retten.

Det følger videre av EØS-reglene at adgangen til en medlemsstat område kun kan nektes en unionsborger (i denne sammenheng tolkes det til å gjelde EØS-borgere), eller dennes familiemedlemmer, såfremt personen det gjelder utgjør en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel om et grunnleggende samfunnshensyn. Denne trusselen må dessuten være virkelig og umiddelbar på vurderingstidspunktet.

 Det må også foreligger personlige forhold som kan tilsi at han eller hun vil begå fremtidige straffbare handlinger eller forstyrrelser av den offentlige orden, jf. utlendingsloven §122.

Unntak fra retten til fri bevegelighet tolkes restriktivt.

Det blir sett på som viktig å beskytte familielivet til statsborgere av medlemsstatene  med tanke på å fjerne hindringer for utøvelsen av rettigheter etter EØS-regelverket.

EØS-reglene om innreise og opphold på medlemsstatenes område omfatter statsborgere fra tredjeland som er ektefeller til statsborgere av medlemsland (gjelder også samboere som har bodd sammen i minst 18 mnd. Eller som har eller venter barn sammen. Partnerskap er likestilt med ekteskap.)

Medlemsstatene kan stille krav om at ektefeller som er tredjelandsborger er i besittelse av innreisevisum, men skal da legge alt til rette for at disse får utstedt visum. 

Dette betyr altså at en innmelding i SIS ikke er til hinder for at man flytter til et annet EØS-land og utnytter sine rettigheter etter EØS-regelverket. 

Dette gjelder altså kun såfremt personen som er innmeldt i SIS ikke kan sies å være en tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.