Samboere

Det er ikke bare ektefeller som kan benytte seg av EØS-løsningen. Også samboere som kan dokumentere at de har bodd sammen i minst 18 mnd. eller som har eller venter barn sammen (jf. rettpraksis), omfattes av regleverket.

Direktiv 2004/38/EC art. 3 punkt 2;

2. Without prejudice to any right to free movement and residence the persons concerned may have

in their own right, the host Member State shall, in accordance with its national legislation, facilitate

entry and residence for the following persons:

(a) any other family members, irrespective of their nationality, not falling under the definition in

point 2 of Article 2 who, in the country from which they have come, are dependants or

members of the household of the Union citizen having the primary right of residence, or

where serious health grounds strictly require the personal care of the family member by the

Union citizen;

(b) the partner with whom the Union citizen has a durable relationship, duly attested.

The host Member State shall undertake an extensive examination of the personal circumstances and

shall justify any denial of entry or residence to these people.

Grensependling

Jeg vil bare nevne igjen at det er mulig å benytte seg av EØS-løsningen ved å grensependle.

Det er altså mulig å bo i Sverige, og jobbe i Norge. Særlig for dere som bor i Østfold kan jo det være praktisk.

Hvis man velger denne løsningen skal tredjelands familiemedlemmer søke EØS-oppholdskort på grunnlag av at den norske ektefellen/samboeren er selvforsørgende. Ektefellen/samboeren som er tredjelandsborger, kan ikke grensependle, men kan jobbe i Sverige men en gang man har bosatt seg der.

Saksbehandlingstider for EØS-saker

I følge Direktiv 2004/38/EC og praksis fra EU-domstolen må UDI (og alle andre medlemsland) forholde seg til følgende saksbehandlingstider:

• Søknader om innreisevisum for å følge eller gjenforenes med et EØS-familiemedlem skal behandles etter en særskilt hasteprosedyre, og skal gå foran andre søknader om visum. Søknaden skal helst behandles innen to uker, og det må begrunnes dersom denne fristen ikke kan overholdes. Søknaden skal behandles innen maks 4 uker.
•  Søknader om EØS-oppholdskort skal ferdigbehandles innen 6 måneder.

• Søknad om opphevelse av innreiseforbud etter EØS-reglene skal ferdigbehandles innen 6 måneder.

Saksbehandlingstidene kan ikke fravikes.

Å flytte tilbake til Norge etter opphold i et annet EØS-land

Krav om inntekt osv.

 

Når du som norsk statsborger har benyttet deg av retten til å bo i et annet EØS-land, er det EØS-reglene som gjelder også ved retur til Norge. 

  Man kan selvfølgelig velge å søke familiegjenforening etter interne norske regler, men jeg ser ingen fordeler ved det.

Når du har bodd en tid i et annet EØS-land sammen med din familie,  (hvor lenge  kommer an på hvilket oppholdsgrunnlag du har. Det kan du lese mer om her.) har familien din rett til å følge deg tilbake til Norge.

Dere må ha hatt et faktisk og reellt opphold i et annet EØS-land. Det holder altså ikke å ha tatt en lang ferie. 

Dere må samle den dokumentasjonen dere kan på at dere hat hatt et faktisk og reellt opphold. Det kan være arbeidskontrakt, lønnsslipper, husleiekontrakt, kvitteringer for mat, strø, husleie, forsikringer, kontoutskrifter osv. 

 Det stilles altså et krav om at familiemedlemmet som er tredjelandsborger skal ha bodd sammen med deg under oppholdet i det andre EØS-landet. Det trenger ikke å være gjelde hele oppholdet, men dere må ha bodd sammen før dere returnerer.

Dere skal også returnere til Norge sammen. Hvis den norske statborgeren reiser litt i forveien for f.eks. å søke jobb og ordne sted å  bo, er det ok. Å reise 3 mnd. I forveien går nok bra. 6 mnd.i forveien Er nok for mye.

Det er klart en fordel at tredjelandsborgere får utstedt oppholdskort før dere returnerer til Norge, men det kan heller ikke stilles noe krav om det.  

Et innreiseforbud i Norge må oppheves før dere kan reise inn i landet. Les mer om det her.

Dersom det ikke foreligger et innreiseforbud, kan dere fritt reise til Norge dersom tredjelandsborger har fått EØS-oppholdskort. Oppholdskortet fritar for visumkravet i alle EØS-land. 

Når dere har kommet tilbake til Norge kan tredjelandsborgeren søke om EØS-oppholdskort.

Det kan etter EØS-reglene ikke stilles noe inntektskrav på samme måte som etter intern, norsk rett.                      

Har du oppholdt deg i et annet EØS-land som arbeidstaker, kan det heller ikke kreves at du har jobb når dere kommer tilbake til Norge.Jf. Eind-dommen, har også personer som for en periode blir avhengig av sosialstøtte, krav på å ta med seg sin familie tilbake til hjemlandet sitt.

Likevel må jeg si at det sikreste er å finne seg en jobb også når man har kommet tilbake til Norge.

Du er ikke alene

Bloggen har den siste måneden hatt snart tusen treff. Mange tar kontakt for å få hjelp, og jeg svarer alle så godt jeg kan.

Jeg prøver å fremstille regelverket og rettighetene som følger av det så enkelt og forståelig som mulig.

Likevel er det mange som synes det er vanskelig å forstå. Det har jeg full forståelse for! Jeg har selv vært i samme situasjon.

Jeg skal fremover legge ut svar på de vanligste spørsmålene dere har, men bare ta kontakt hvis du trenger hjelp.

Jobb i Storbritannia

Det er lett å finne jobb i Storbritannia som norskspråklig hvis du også snakker engelsk. 

De fleste jobbene for norskspråklige er innen IT,  kundeservice og salg. Mange av stillingene som utlyses krever ikke noe særlig erfaring, så de fleste vil kunne få jobb.

Start med å lage deg en bra CV på engelsk. Tips om hvordan å skrive CV får du her.

Her er en liste med koblinger til byråer hvor du kan legge inn CVn din. 

Multilingual Vacancies

MG International, Mehgengroup 

Nordic Staff 

Eurojobs 

Reed 

Manpower 

Jobseekers.direct.gov.uk
Monster 

Gumtree  er nesten det samme som FINN.NO

Schengen Information System (SIS) og forholdet til reglene om fri bevegelighet for personer

Når en tredjelandsborger (borger av et land utenfor EØS), blir utvist fra et land som er med Schengen-samarbeidet, blir som regel utvisningen registrert i SIS.

Når en person er innmeldt i SIS betyr det at de andre Schengen-landene  har plikt til å nekte innreise og opphold på sitt territorium. Dermed er en person som er utvist fra f.eks. Norge, nektet innreise i store deler av Europa.

Schengenområdet omfatter nå Norge, Island, Sveits og alle EUs medlemsland med unntak av Storbritannia, Irland, Kypros, Bulgaria og Romania. De tre siste skal imidlertid bli en del av Schengensamarbeidet når blant annet tiltak for databeskyttelse, ekstern grensekontroll og politisamarbeid er på plass, (2011). Liechtenstein har signert en avtale om deltakelse i Schengensamarbeidet, og skal etter hvert også bli en del av Schengenområdet, (2011).

Forholdet til EØS-reglene

MEN, Schengen-reglene gjelder kun dersom de er forenlige med EØS-retten. Det fremgår av Schengen-protokollens art. 1.

Det bekreftes videre i CISA Article 96;

”If it emerges that Community law covers a person included on the joint list of persons to be refused entry, that person may only remain on the list if it is compatible with Community law. If this is not the case, the Member State which placed the person on the list shall take the necessary steps to delete his or her name from the list”.

Statene har altså en plikt til å slette innmeldingen i SIS der det fremkommer at personen er omfattet av EØS-retten.

Det følger videre av EØS-reglene at adgangen til en medlemsstat område kun kan nektes en unionsborger (i denne sammenheng tolkes det til å gjelde EØS-borgere), eller dennes familiemedlemmer, såfremt personen det gjelder utgjør en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel om et grunnleggende samfunnshensyn. Denne trusselen må dessuten være virkelig og umiddelbar på vurderingstidspunktet.

 Det må også foreligger personlige forhold som kan tilsi at han eller hun vil begå fremtidige straffbare handlinger eller forstyrrelser av den offentlige orden, jf. utlendingsloven §122.

Unntak fra retten til fri bevegelighet tolkes restriktivt.

Det blir sett på som viktig å beskytte familielivet til statsborgere av medlemsstatene  med tanke på å fjerne hindringer for utøvelsen av rettigheter etter EØS-regelverket.

EØS-reglene om innreise og opphold på medlemsstatenes område omfatter statsborgere fra tredjeland som er ektefeller til statsborgere av medlemsland (gjelder også samboere som har bodd sammen i minst 18 mnd. Eller som har eller venter barn sammen. Partnerskap er likestilt med ekteskap.)

Medlemsstatene kan stille krav om at ektefeller som er tredjelandsborger er i besittelse av innreisevisum, men skal da legge alt til rette for at disse får utstedt visum. 

Dette betyr altså at en innmelding i SIS ikke er til hinder for at man flytter til et annet EØS-land og utnytter sine rettigheter etter EØS-regelverket. 

Dette gjelder altså kun såfremt personen som er innmeldt i SIS ikke kan sies å være en tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

Følg Grenseløs Kjærlighet på Facebook og Twitter

Dere kan nå  også følge meg på Facebook og Twitter!

Dette er ikke noe nytt!

Vi har hatt disse rettighetene etter EØS-regelverket i mange år, og vi kan jo spørre oss selv hvorfor det ikke er bedre kjent...

I Danmark, som har svært strenge regler for familiegjenforening, er EØS-løsningen veldig ofte den eneste løsningen man har for å få leve sammen. Danskene strømmer over broa, og bosetter seg ofte i Malmø, mens de pendler til jobb i København.

Hver dag mottar danske US (som er det samme som UDI), ca. 50 søknader om familiegjenforening etter EØS-regelverket fra familiemedlemmer av dansker som har benyttet seg av denne løsningen.

Det tok også litt tid i Danmark før denne løsningen ble kjent. Da det ble kjent, fikk regjeringen så ørene flagret, fordi de hadde holdt disse opplysningene "skjult".

Nå er det på tide at det samme skjer i Norge!

Hvis du ringer UDI og spør om dine rettigheter etter EØS-regelverket, vil du mest sannsynlig bli opplyst om at reglene gjelder ikke for nordmenn, men kun for borgere av andre EØS-land.

Jeg vil veldig gjerne høre fra dere som har vært i kontakt med UDI ang. dette! Legg inn en kommentar, eller send meg en mail!